Innledningsvis må jeg tilstå at jeg ofte føler meg forvirret og ute av stand til å forstå noe særlig av det som foregår rundt meg på verdensarenaen, like lite som i Europa eller i Norge. Selvfølgelig kan dette skyldes redusert intellektuell kapasitet som følge av gjentatte voldsskader, men det kan vel ikke være HELE forklaringen? Kan NOE av forklaringen være at vi mangler et pålitelig og tjenelig politisk eller ideologisk referansesystem, som gjør det mulig i hvert fall å bli enige om HVA vi diskuterer?

For at leseren skal forstå logikken i min tankegang, ber jeg om aksept for dette utgangspunkt: Den ekstreme form for makt er ALLE mot en, den ekstreme form for vold er den ene mot ALLE (Hannah Arendt). Det skal ikke stor matematisk innsikt til for å forstå at dette kan uttrykkes i en ligning hvor svaret i gitte situasjoner blir ALLE mot ALLE. Beviset ligger bl. a. i Somalia. Alle så hva ingen sa. Beviset ligger på Balkan. Alle ser det som ingen våger å si høyt.

Beviset ligger i Israel. Såvel de nasjonale som internasjonale sosialister er blinde i sitt hat mot Israel. Hatet mot Israel er sterkere enn alle andre følelser. De er villige til å glemme Somalia, og de lukker øynene for Bosnia i sitt altoverskyggende hat; 1 milliard muslimer og norske "sosialister" står samlet i kravet om at problemet med de siste 14 millioner overlevende jøder i verden må løses "en gang for alle". Israel må ødelegges, koste hva det koste vil, om så hele verden skal gå under.

Hvorfor er den NORSKE protesten i første rekke preget av et blindt raseri over at Israel forsøker å forsvare seg MOT den nasjonalsosialistiske PLO-terrorisme og MOT den internasjonale marxist - leninistiske PFLP - terrorisme? Hva har skjedd? "Alle" sier at de hater nazismen, altså nasjonalsosialismen. Europa marsjerer og demonstrerer MOT den nasjonalsosialistiske galskap og jødehat, men later som om den palestinske nasjonalsosialisme (nazisme) ikke eksisterer. Norge gir fredsprisen til Yassir Arafat, som er lederen for begge de to forannevnte organisasjoner. En samlet «venstreside» i Norge hyllet også den internasjonale sosialistiske terrorisme som var så mesterlig regissert av de sataniske draps- og terrormaskinene: Baader-Meinhof og deres forrykte fruentimmere. Men i Norge ga Statsministeren dem et personlig fristed til erstatning for Øst-Tyskland!

PFLP, Hezbollah, Islamsk Jihad og HAMAS har idag bortimot heltestatus i den sosial - demokratiske leir. Det er bare et spørsmål om tid før Osma Bin Laden blir opphøyet til samme status

Millioner av mennesker i Europa samles i et samstemmig rop om "ALDRI MER", men i Norge hviskes det fortsatt i krokene: "JUDEN 'RAUS". Det er den grusomme politiske sannhet om dagens "venstresosialister" og "sosialdemokrater" i Norge. Dette er en del av det skjulte maktens diktatur i Norge og deres sataniske spill.

Hvorfor støttes disse terrororganisasjoner av både de nasjonale og internasjonale sosialister i norsk politikk, og som setter likhetstegn mellom organisert voldtekt av 20-30 000 kvinner og deportering av 400 terroristledere? Det var de sistnevnte som påtok seg ansvaret for bussmassakrene, nå i Tel Aviv.

Svaret ligger i å forstå det geniale ved at det nasjonalsosialistiske  PLO fra 1985 til 1993 i Norge lot seg representere av den sterkt marxist-leninistiske, Omar Kitmitto. Kontoret var stengt en tid, men ble gjenåpnet, med Kitmitto som fortsatt sjef og med ny status som "ambassadør". Kitmitto er norsk statsborger, og det er Norge som betaler hele regningen. Omar Kitmitto og Ahmed Alawi klarte det nærmest umulige; De klarte å overbevise den mest maktsyke av etterkrigstidens norske politikere, Gro Harlem Brundtland om at nøkkelen til global makt og innflytelse for henne lå i et intimt samarbeide med PLO. Deres første møter fant sted i Oslo i april/mai 1986. Det møysommelige arbeidet med å gjøre terroristorganisasjonen stueren tok til, i den dypeste hemmelighet, etter at AUF på sitt landsmøte i 1971, året før(!) München - massakren hadde vedtatt en resolusjon om å arbeide for avviklingen av Israel som en jødisk stat, og for opprettelsen av et «jøderent» Palestina.

En ny terrororganisasjon skulle overta. Den fikk navnet HAMAS, (Harakat Mkowme Islamiys) Opprinnelig het HAMAS "Al Mudjama", men skiftet navn etter Oslomøtene i 1986. Gro Harlem Brundtland visste hva dette dobbeltspillet dreide seg om. Utenriksminister Godal var en av dem som hadde forfattet resolusjonen i 1971, som krevet at Israel måtte utslettes som selvstendig stat. Hvor er anstendigheten og hvor er opposisjonen?

Statsministeren måtte da lukke øynene for endel enkle kjennsgjerninger, som at hun stilltiende måtte akseptere at PLO gjennom 20 år organiserte internasjonal terrorisme og ble forsynt med våpen og penger fra det mest totalitære, marxist-leninistiske regime i Europa, under ledelse av Erich Honnecker. Verken Brundtland, Steen, Holst eller Godal var uvitende om de tette forbindelseslinjene mellom STASI - PLO - PFLP - Baader - Meinhof - »Carlos - Sjakalen» - »Svart september» - Souhaila Andrawes og for den saks skyld; Lars Gule (som etterhvert, ganske bekvemmelig har glemt sin egen fortid som terrorist - lærling) og Theo Koritzinsky!

Brundtland måtte lukke øynene for og akseptere Yassir Arafats ubrytelige ed til det muslimske brorskap og lojalitet til en av vår tids mest beryktede diktatorer; Slakteren fra Bagdad, eller Saddam Hussein.

Hun var IKKE uvitende om den sosialistiske, franske forsvarsminister Chevenements nære forbindelse med Saddam Hussein. Hun visste at Chevenement var formann i den fransk-irakiske vennskapsforening. Hun visste at Chevenement avslørte seg selv, da han faktisk nektet de franske styrkene i Gulfkrigen å engasjere seg i åpen kamp mot Saddam Hussein, og ble for skams skyld avsatt, bare for i neste omgang å bli utnevnt til fransk innenriksminister. Statsminister Gro Harlem Brundtland må være pinlig klar over sin egen rolle i spillet om Arne Treholt og hans reiser til Paris og nære kontakt med Chevenement.

Hun ble tvunget til et økonomisk samarbeide med det vanvittige regime i Iran, ikke minst gjaldt dette det nye telesambandet i Iran, som ble og fortsatt blir organisert fra Bergen, hvor de ulike representantene for den iransk - finansierte terrororganisasjonen Hezbollah ble frekkere og frekkere for hver dag som gikk, inntil de ble avslørt i løpet av våren, sommeren og høsten 1992. Den sinnsyke, globale situasjon av kaos kan nå observeres av ethvert tenkende menneske. Hver enkelt av oss står overfor en nærmest håpløs oppgave i å orientere seg i dette.

Tiden er nå kommet til at vi kanskje bør bli enige om begrep som "rasist" og "nazist" skal betraktes som mer eller mindre anvendelige skjellsord, eller om vi skal bruke ordene i overensstemmelse med deres virkelige - skremmende - betydning, og ta et oppgjør med det statsfeministiske norske sosialdemokratiet som helt åpenlyst støtter erklærte terrorister og utnevner dem til folkehelter.

"Nazisme" er den populære forkortelsen for begrepet "Nasjonal Sosialisme". Dette har ingenting med nasjonalisme å gjøre, men dreier seg om kampen om det verdensomfattende "førerskap", hvor det er tillatt å operere med ulike nasjoner, så lenge de underkaster seg den "ene og sanne fører", enten han heter Adolf, Arafat eller bin Laden. Det dreier seg om å underkaste seg ett enkelt menneske. I Norge var det Gro Harlem Brundtland.

Nazismens spesifikke særtrekk er et vanvittig hat mot jøder og slavere og bolsheviker (ordet "bolshevik" er russisk og betyr "en som tilhører flertallet". Kommunistpartiet het opprinnelig "Det russiske sosial - demokratiske arbeiderparti", men skiftet i mars 1918 navn til "Det russiske kommunistparti av bolsheviker" etter oktober - revolusjonen. Senere ble det skiftet navn to ganger; i 1925 og i 1952). Dette forhindret ikke at Hitler inngikk en hemmelig avtale med Stalin. Under alle "sosialistiske" grupperinger, uansett hva de kaller seg, slumrer jødehatet like under overflaten, og enhver anledning benyttes til å spre propaganda mot jødene og Israel. Men det er også god tone blant sosialistene å sjikanere og latterliggjøre kristendommen.Det er vel verd å merke seg at Hitler i praksis bare anvendte "raseteoriene" sine på de slaviske folkene, samt jøder og sigøynere. Muslimer av alle raser og japanerne var hans allierte.

Ettersom USA og Storbritannia tok seg av den rasismen som rammet negre og asiater, brydde ikke Hitler seg stort om disse. Tross alt var det jo, når sant skal sies at det var engelskmannen Stewart Houston Chamberlain som hadde finpusset de opprinnelige raseteoriene til Comte de Gobineau, som forøvrig var franskmann.

La meg også minne om at Hitlers nærmeste rådgiver i "jødespørsmål" var Stormuftien av Jerusalem, Haj Amin al-Husseini, som hadde fått politisk asyl i Tyskland i 1941, etter et kort opphold i Irak, hvor han engasjerte seg sterk i opprettelsen av den tysk-irakiske krigsallianse. Han flyktet da landet ble okkupert av England. Det var den samme al-Husseini som på Hitlers vegne forhandlet med og overtalte de bosniske muslimene om å stille seg på Ustasjasiden med en SS bataljon på ca 20.000 mann i kampen mot de serbiske Tsjetniker. Serbernes blodige hevn idag, 50 år senere, er både meningsløs og grusom, men fordømmes bare halvhjertet av de norske sosialdemokrater og andre "sosialistiske" grupperinger, som ellers er ganske høyrøstet i slike saker.

I 1945 flyktet Stormuftien, naturlig nok, fra Tyskland. Etter et fengselsopphold i Frankrike fikk han denne gangen politisk asyl i Egypt. Der tok han seg spesielt av sin nevø, Yassir Arafat. han døde, den 4. juli 1974. Yassir Arafat hadde i mellomtiden arvet det palestinske, «nasjonale førerskap" i 1967, med Faisal Husseini som "kronprins". Det ryktes at Faisal er Stormuftiens sønn, født i Bagdad i 1941, og spiller idag en betydelig rolle i kretsen rundt Yassir Arafat. For en som kjenner arabisk dobbeltspill og taktikk er det ikke vanskelig å forstå hvorfor Faisal Husseini "trakk" seg fra forhandlingsdelegasjonen til Washington. Han må ha sitt på det tørre i forhold til HAMAS ved neste korsvei. Han er nemlig Yassir Arafats etterfølger og påsatt som Jerusalems «generalguvernør». Yassir Arafat har vært medlem av "Det muslimske Brorskap" siden 1964 og har hele tiden ledet al Fatah. Han er fortsatt medlem av brorskapet, sammen med Saddam Hussein.

Den fanatiske og fundementalistiske organisasjon HAMAS er en del av "Det muslimske Brorskap" og står bak en rekke internasjonale terroraksjoner som utelukkende er rettet mot sivile og skolebarn. En må undre seg over Statsministerens tilsynelatende uvitenhet om Midt-Østen, som jo skal være Norges nye "spesialområde". Men hun er alldeles ikke uvitende om noe som helst. Hun har vært informert om renkespillet hele tiden. FN-jobben - "Verdensherskerinnen" var fortsatt hennes mål. I dette spillet blir hun støttet av rene nasjonalistiske (nazi) organisasjoner som  African National Congress (ANC) og Palestinian National Counsil (PNC) sammen med Libya, Cuba, Sudan, Indonesia og (muligens) Iran. Da må alle andre hensyn vike, inklusive Norges ve og vel. Hun rakk ikke helt til topps i denne omgang, men ambisjonene er der, sammen med stormannsgalskapen; boligforholdene i Genève holder visstnok ikke høy nok standard.

Kanskje det nå kan være nyttig å huske på at PLO's opprinnelige navn, korrekt oversatt er "Det palestinske nasjonalsosialistiske arbeiderparti". Hitler kalte sitt parti "Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti".

PLO opprettet i 1986-1987 en helt ny organisasjon - tilsvarende det tyske SS. Organisasjonen, som fikk navnet HAMAS, etablerte seg etterhvert i Israel, men endel medlemmer fikk i oppdrag å søke politisk asyl hos vennligsinnede regjeringer. Ledelsen plasserte seg i USA. Kravet om Israels utslettelse opprettholdes av både PFLP, Hezbollah, Islamsk Jihad og HAMAS (Og dermed også i realiteten PLO). HAMAS-lederen Sjeik Ahmed Yassin var lenge fengslet i Israel, mens lederen for Islamsk Jihad, Sjeik Abdullah Shami ble arrestert av palestinsk politi, den 14. november 1994. Lederen for det sterkt nasjonalistiske Fedrelandspartiet i Norge, Harald Trefall støttet så sent som i september 1993 HAMAS helt åpenlyst som "frihetskjempere".

Fram til november 1988 forutsatte PLO's "grunnlov", eller charter at et av organisasjonens hovedformål var utslettelse av Israel som stat. Det er idag (Dette ble skrevet i 1992) et åpent spørsmål om artikkelen om dette er fjernet, eller fortsatt står ved lag. For at PLO skulle få observatørstatus i FN, var det en uttrykkelig forutsetning at denne paragrafen måtte fjernes ("Alle" later som om Charteret ikke eksisterer). PLO konsulterte allerede i april/mai 1988, umiddelbart før HAMAS ble etablert, både Gro Harlem Brundtland og Theo Koritzinsky, Erich Honneckers nære venn, om dette. Det var da ikke sånn helt tilfeldig at de møttes og gikk ved siden av hverandre i 1.mai toget i Oslo i 1986? Det var Honnecker som gjennom 20 år hadde forsynt PLO med våpen, og det var PLO som finansierte Honnecker da han flyktet til Moskva og hans senere opphold i det nye Chile. Det er ingen tilfeldighet at Reiulf Steen ble plassert der, like lite som det var en tilfeldighet at det var Øst-Tyskland som finansierte Baader-Meinhof-banden og store deler av PLO.

( Tilføyelse: Hva skjedde i virkeligheten med PLO’s Charter? Ingen verdens ting! Spørsmålet ble gjort til et ikketema. Charteret var uendret så sent som den. 22. august 1998, uten at en eneste norsk venstreorientert politiker eller kommentator hadde bekymret seg om saken. Selv det israelske arbeiderparti lukket øynene! Det er da også ganske naivt å tro at Charteret noensinne vil bli endret til fordel for Israel.)

Ringer det ikke en eneste bjelle?

Men HAMAS har utviklet seg til å bli noe helt annet enn hva de storpolitiske kannestøperne i Oslo og den marxist-leninistiske fløyen av PLO (PFLP) hadde regnet med, men ikke fordi HAMAS er imot fredsforhandlingene, eller truer PLO's autoritet. Yassir Arafat fører sine norske venner bak lyset, i et mesterlig gjennomført dobbeltspill, hvor ikke HAMAS, men Abu Nidal (Sabri al-Bana), er hans eneste reelle motstander, og sørget for at Abu Nidal ble dødsdømt in absentia av al Fatah's militære gruppe etter at han brøt med PLO, og etterhvert flyttet til Bagdad, hvor han angivelig begikk selvmord, den 15. august 2002.

I 1982 organiserte Abu Nidals attentatet mot Shlomo Argov, Israels ambassadør i London. Dette var årsaken til at Israel nvaderte Libanon og angrep de palestinske basene i landet.

Abu Nidal hadde glimrende, direkte kontakter med venstresiden i Norge fra 1986. Hans nestkommanderende, Samir Mohamed Khader, besøkte Norge i midten av mai i 1988, hvor han ble sett sammen med norske politikere og fremtredende marxister. Etter dette besøket ble Abu Nidal forsynt med norsk pass.

Khader ble drept da han ledet massakren på cruiseskipet «City of Poros» i Athen i juli samme år. 

Yassir Arafat er ingen marxist. Både han og Faisal Husseini er rendyrkede nazister, og har intet imot HAMAS så lenge terroren mot Israel fortsetter. Problemet ligger i HAMAS’ religiøse intoleranse, som ikke tillater at det opprettes en sekulær palestinsk stat og som ser marxist-leninismen som en like stor trussel som Israel. Det vil altså før eller senere kmme til et oppgjør mellom PLO og HAMAS.

HAMAS er ledet av en fanatisk religiøs elite, bestående av jurister, intellektuelle og leger. Det er bl. a. store deler av denne elite, som ble utvist fra Israel, sammen med religiøse ledere fra Islamsk Jihad, som er en del av det Muslimske Brorskap, hvor Yassir Arafat har vært medlem siden 1964. da han studerte ved Universitetet i Kairo og ble underholdt av Hitlers gamle venn, Haj al Husseini.

Den europeiske delen av HAMAS-ledelsen er plassert i Storbritannia. Den 31. januar 1993 arresterte myndighetene i Israel to amerikanske statsborgere av palestina-arabisk herkomst. En palestina-araber som er bosatt i Storbritannia, er mistenkt for å være forbindelsesleddet til de amerikanske HAMAS - lederne i Israel. Også bin Laden har sterke bånd til kontakter i Storbritannia.

At HAMAS blir finansiert også fra Iran (Feil. Les: araberstater), er åpenbart.

Nærværende kapittel er stort sett et oppdatert (februar 1996, med et par tilføyelser 22. august 1998) sammendrag av endel radioprogrammer i tiden 1990-1994. Kanskje ligger noe av svaret på de ulike utspill mot Radio Bergen og den ansvarlige redaktøren i bl.a. disse programmene. Det ligger politiske motiver bak utspillet i Stortinget, hvor man skulle avsette redaktøren fra Stortingets talerstol!

Det er ikke første gangen at Arbeiderpartiet finner Ivar Garberg brysom. Allerede i 1990 ble Radio Bergen og Ivar Garberg tatt opp av Arbeiderpartiet i Stortingets Spørretime. Den 3. februar 1990 skrev Ivar Garberg et brev til daværende Kirkestatsråd, i forbindelse med at Grethe Knudsen hadde reist spørsmål om denne brysomme redaktøren borte i Bergen. Ivar Garberg skrev bl.a.:

"Disse programmene (i Radio Bergen) er et forsvar mot den muslimske fundamentalisme og deres internasjonale terrorisme. Minst 200 muslimske terrorister er kommet til Norge som falske asylsøkere. Dette er holdt opp mot vår unnfallenhet i forhold til de millioner av mennesker som har oppholdt seg i årevis i flyktningeleire under uverdige forhold. Det er bragt nøyaktige, dokumenterte sitater fra muslimske ledere. Disse sitater er ingen søndagsskolelesing. Det er dokumentert at muslimene benekter at Hitlers masseutryddelse av 6 millioner jøder noensinne har funnet sted. Programmene avslører Yassir Arafats virkelige identitet og nære slektskap til Stormuftien av Jerusalem, som var Hitlers nære venn og rådgiver i jødespørsmål."

Senere ble såvel Andrawes som Amairi avslørt. Den ene ble utlevert, mens den andre ble utvist.

Etter dette ble det satt igang en ubeskrivelig periode med vold, trusler og psykisk terror mot Ivar Garberg, som endte med at det var han som ble tiltalt, da han i ytterste nødverge og i ren desperasjon og ytterste nød foretok seg en eneste handling, og som ikke skadet noe menneske fysisk, men som verbalt var rettet mot den han oppfattet - vrangforestilling eller ikke - som hovedpersonen bak svineriet.

Radio Bergen meldte i løpet av januar 1993 flere ganger at HAMAS (les: Hezbollah) finansieres 100% fra Iran og palestina-arabere i USA og vestlige "venstresosialister, bl.a. i Norge via utplasserte asylsøkere, som i virkeligheten er topputdannede terrorister. Deres oppgave er å fungere som "Deep Cover"-agenter. Et 70-tall av disse kom til Norge i 1991, hvor regjeringen ga dem opphold, tiltross for sterke advarsler fra overvåkingspolitiet. Flere av dem befinner seg i Bergen og Hordaland. Det er en marxist-leninistisk advokat i Bergen som er deres juridiske representant, og samarbeidet med de iranske representantene for Hezbollah i Bergen har hittil fungert forholdsvis prikkfritt. En av disse terroristene, Souhaila Sami Andrawes ble tre år senere arrestert av Politiet i Oslo, hvor hun hadde bodd helt åpenlyst, siden 1991. Omar Kitmitto innrømmet uten videre at han hele tiden hadde kjent hennes identitet. Det var Yassir Arafats nestkommanderende, Abu Iyad som i 1990 anbefalte Norge som fristed. Toppledelsen i PLO hadde jo allerede i 1986 etablert personlig kontakt på regjeringsplan i Norge. Selvfølgelig var det hele klarert på forhånd. Dette gjaldt både Stats- og Utenriksministeren.

Abu Iyad ble senere drept, den 14. januar 1991. Det var den samme Abu Iyad som var den øverste lederen for «Svart september», hvor Carlos - «Sjakalen» var den som planla og stod bak alle store operasjoner. Carlos er gift med Baader-Meinhof-terroristen Magdalena Kopp og soner en livstidsdom i Frankrike. Hvilken skjebnens ironi at Souhailas påstått øverste sjef, Yassir Arafat i mellomtiden er blitt tildelt Nobels fredspris fordi han hadde innstilt sin drapsvirksomhet (i hvertfall på overflaten), mens hun, som kalte seg den menige "soldaten" som skulle befri medlemmer av Baader-Meinhofbanden, av alle steder, arresteres i Oslo! Men det er naivt å tro at arrestasjonen var en tilfeldighet. Tvert imot så  var det en åpenbar nødvendighet. Souhaila Andrawes var tiltalt for forbrytelser mot Vest Tyskland, og som ikke hadde noe som helst med Palestina-saken å gjøre. Det var den marxist - leninistiske og statsfeministiske Lagdommer Ragnhild Dæhlin som gang på gang avsa kjennelse for at Andrawes ikke skulle utleveres, inntil Høyesterett faktisk beordret utvisning! En samlet norsk presse nektet å forholde seg til dette, men blandet Bouchiki-saken inn i et forsøk på å diskreditere Israel. Det eneste som kom ut av den saken, var at det istedet ble avslørt at de norske myndigheter etter krigen svindlet de norske jødene for hundrevis av millioner kroner. Opposisjonen så ikke skogen for bare trær. Bouchiki - saken fikk en nærmest komisk avslutning ved at Riksadvokaten 25 år senere besluttet at Mike Hariri, som ledet Lillehammer - aksjonen skulle etterlyses gjennom Interpol 25 år, og begrunnet dette med at det var fremkommet "nye opplysninger" som "avslørte" Mike Hariri. Dette er vel det mest tøvete utspillet selv norsk påtalemyndighet har klart å prestere! Mike Hariris medvirkning i Lillehammer har aldri vært noen hemmelighet( Mer om disse forhold i andre programmer)!

Både HAMAS- og Hezbollah-agentenes navn og oppholdssted har hele tiden vært kjent. Den tidligere terrorsjefen Iver Frigaard bekreftet dette så sent som i 1992. Han tråkket Statsministeren for nær, og ble avsatt. Identiteten til deres norske, kvinnelige medspiller ble også kjent. Det var den 17. august 1990 at hun for alvor, men forgjeves satte i gang arbeidet med å bringe Ivar Garberg til evig taushet. Hun utviste en fanatisme og et indre hat som bare terrorpsykologer og ofre er i stand til å forstå. Hennes "tilståelse" kom, den 6. og 7. november 1992. Hun også omtalte seg selv som "soldat", og refererte i likhet med Souhaila til Baader-Meinhof som "frihetskjempere". Påtalemyndighetene synes å ha dekket henne, og ble anmeldt for dette, den 22 oktober 1994, uten at noe kom ut av det. Hennes videre skjebne er uten interesse for saken. I løpet av noen få dager i 1995 sprakk hele boblen, og flere navn ble offentliggjort. Det er DETTE "Garberg-saken" dreier seg om.

Radio Bergen hadde allerede i 1990, ved Ivar Garberg bl.a. meldt at PLO til gjengjeld for den norske støtten, skulle arbeide blant de muslimske statene til fordel for Gro Harlem Brundtlands kandidatur til jobben som FN's generalsekretær. De afrikanske landene tok hun seg personlig av gjennom en vanvittig økonomisk støtte til noen av de verste regimer kontinentet har sett. Sør Afrika har nå verdens høyste drapsfrekvens og nær en tredjedel av befolkningen er HIV-smittet! «Antirasistene» jubler og opposisjonen er lamslått. En helt annen sak er at Sør - Afrika under Nelson Mandelas regime har utviklet seg til en ren gangstaerstat, hvor ingen kan føle seg trygg. Norge og verden forøvrig lukker øynene - som vanlig

Lokalpressen avviste opprinnelig disse meldingene blankt som rent oppspinn. Ettertiden har vist at meldingene i aller høyeste grad var korrekte. Redaktøren for Radio Bergen, Ivar Garberg, skulle nå fjernes, etter ordre fra høyeste hold, som det het. Etter beste oppskrift fra Sovjet, ble han, den 19. oktober 1994, fra Stortingets talerstol erklært å være sinnsyk! Han var imidlertid ikke gal, likevel, og ba i klartekst Statsråd Åse Kleveland, som skulle fjerne ham, om å "komme seg av banen". Det juridiske "alibi", den marxist-leninistiske advokaten dukket igjen opp, som troll av eske i et TV2-program, sammen med Førstestatsadvokat Walter Wangberg (Hordaland) som var et rent overgrep mot Ivar Garberg, dersom han virkelig var sinnsyk. Aktørene var blitt desperate, og boblen brast. Walter Wangberg er forresten størst i kjeften når han har minst å fare med. Utallige ganger har denne geskjeftige jyplingen bevist at han ikke skyr noe middel. I hans embede kan hvemsomhelst risikere en drapstiltale med dom, fengselsstraff og så frifinnelse etter flere år bak murene. Bevis spiller ingen rolle for denne åndelige arvtager av Robespierre. Bevis forsvinner og dukker opp alt ettersom.

Helt åpenlyst og uten anstendighet støtter norske venstresosialister og sosialdemokrater fortsatt BÅDE det nazistiske PLO og det fundamentalistiske redselsregime i Iran, og uten at det reiser seg en eneste røst til protest i Det norske Storting. Så sent som den 19. oktober 1994, sa Uri Dromer, en representant for regjeringen i Israel i direkte sending på Radio Bergen at PLO nå måtte stoppe sitt dobbeltspill med HAMAS.

Palestinerne, som aldri har vært noe "folk", har for lenge siden fått sin egen stat, Jordan. 90% av innbyggerne er palestinere. De drives av samme galskap som Hitler; de trenger mer plass, - Lebensraum. Det finnes ingen plass for jødene i deres ideologi. All anstendighet må vike for dette eneste, overordnede mål: Israels utslettelse og Islams endelige seier. Det er dette, og intet annet det dreier seg om. Kong Hussein har innsett trusselen fra PLO/HAMAS og inngikk fredsavtale med Israel i ren egeninteresse. Tilbake står PLO/HAMAS med to allierte; Norge og Irak. Ringen er sluttet og forræderiet er fullbragt.

Norge styres i øyeblikket av en rekke mer eller mindre maktsyke kvinner, uten at noen våger å påpeke galskapen deres. I Norge ligger skammen hos en tafatt opposisjon, som ikke våget å ta oppgjøret med etterkrigstidens farligste maktpolitiker i Norge; Gro Harlem Brundtland.

Palestinerne har for lenge siden fått sin egen stat, Jordan. 90% av innbyggerne er palestinere. De drives av samme galskap som Hitler; de trenger mer plass, - Lebensraum. Det finnes ingen plass for jødene i deres ideologi. All anstendighet må vike for dette eneste, overordnede mål: Jødenes endelige utslettelse og Islams endelige seier. Det er dette, og intet annet det dreier seg om. Det er dette som er Satans kamp mot Gud.

Den 31. januar 1993 arresterte myndighetene i Israel to amerikanske statsborgere av palestina-arabisk herkomst. En palestina-araber som er bosatt i Storbritannia, er mistenkt for å være forbindelsesleddet til de amerikanske HAMAS-lederne i Israel. Forøvrig ledes HAMAS fra Florida i USA.