Hvorfor går det så galt?
Hvordan er det mulig , at det går så langt at politiet med makt henter en 12-åring fra hans hjem med makt ?
Jeg har ved en rekke
tilfeller sett og opplevd foreldres kamp om barna.
Og dessverre må jeg
si , det er ikke ett vakkert syn.
La gå at mødre
oppfatter fedre som uegnet for omsorgsoppgaven, men gir det mødrene retten til
å frarøve barna en far? Ofte ligger det helt andre ting til grunn for denne
halingen i barna, ofte er det mye bitterhet
som er det skjulte motivet. Men at voksne mennesker slutter å tenke, og
oppfører seg som barna de har ansvar for er utilgivelig.
Foreldrenes kamp ,
med barna som våpen er både trist og ødeleggende.
Hva slags tanker gjør
disse barna seg, når de blir større, og oppdager at mødrene eller fedrene har
frarøvet dem ett trygt fundament i barndommen , nemlig en mor eller en far?
Dette er ett spørsmål
alle kjempende foreldre bør stille seg.
En annen faktor i
slik saker , er at man skal ta barna på alvor, og lytte til dem.
Hvordan tror man at
disse barna skal kunne vise respekt for andre mennesker, når respekten for
barnet totalt uteblir? Man kan vel neppe kalle det å tvangsflytte en 12-åring (
som for øvrig har rett til å bli hørt i barnefordelingssaker i hht Barneloven.
) en handling gjort i respekt for barnet?
Fremskrittspartiet
har i forrige periode fremmet en rekke forslag om lovendringer for å sikre
barnas rett .
Selv yngre barn enn
en 12-åring har gjort seg opp meninger, som man som foreldre bør respektere, og
forsøke å leve opp til i barnefordelingssaker.
La det skrekkelige
eksempelet vi så på TV2 bli en tankevekker for alle andre foreldre i samme
situasjon . La ikke slikt få skje igjen.
Gi barna en trygg
barndom, og retten til begge sine foreldre.
Karin S Woldseth
Stortingsrepresentant,
Frp