Oppsummering av kurset: "Hvordan bryte ut av vond sirkler" 

Det hele starte med et oppslag i bergensavisen BA høsten 2001. Lensmann Harald Andersen fra Laksevåg Politidistrikt prydet hele forsiden. I uniform og med alvorlig mine oppfordret han kvinner til å ta ansvar for eget liv. Bakgrunn for oppfordringen var, ifølge avisen, Andersens frustrasjon over den avmektige situasjon mange voldsutsatte kvinner befinner seg i. Spesielt var det vanskelig å akseptere at mange kvinner fortsetter å leve med sine voldelige menn til tross for at de blir utsatt for systematisk og brutal mishandling. Artikkelen utløste mange og ulike reaksjoner, noen var negative andre mente lensmannen var misforstått og atter andre støttet hans synspunkter. Eva Rognvik, leder av brukerforeningene Hieronimus i Bergen grep sjansen og oppfordret Andersen til å involvere seg mer i denne problematikken. I tillegg til lensmannen og en observatør fra Hieronimus ble vi spurt om vi ville være med å lede et kurs for kvinner som ønsket å bryte ut av voldelige relasjoner. Rammen skulle være ukentlige samlinger på 90 minutter over en 8 ukers periode. Kurset ville bli finansiert av Familiedepartementet, Bergen kommune og Bergens Næringsliv. Vi sa nokså umiddelbart ja til denne forespørselen. Vi er begge psykologer med lang erfaring i å arbeide med marginaliserte kvinner, og vi har begge en solid forankring i moderne kvinneforskning og kvinnebehandling. Og samarbeidet med politiet ville bli en helt ny erfaring, men slik vi vurderte prosjektet ville dette tilbudet gi kvinnene en sikkerhetsgaranti som bare våre nye samarbeidspartnere kunne utstede. Vi laget en kjøreplan for de 8 samlingene der ulike temaer som vi mente var relevant for voldsproblematikk ble belyst. Herunder kan bl.a. nevnes:

1 Definisjon av vold; Vi ønsket å vise at voldsbegrepet bør sees på relativt vidt og at vold favner alt fra den fysiske og seksuelle mishandlingen til vold mot gjenstanger og ikke minst den psykiske terroren

2 Vi ønsket å beskrive en del beskyttelsesmekanismer som vanligvis oppstår hos voldsoffer etter at man blir eksponert av ulike typer vold.

3 Vi ønsket å beskrive en del reaksjonsmåter som voldsoffer ofte utvikler; herunder skamfølelse, skyldfølelse og ikke minst den totalt lammende avmektighetsfølelsen

4 Vi ønsket å vise ulike måter en kunne bryte ut av et voldsforhold på. Særlig ønsket vi å rette fokus mot kvinnenes egne ressurser.

I tillegg inviterte vi tre eksterne foredragsholdere, en jurist som informerte om rettigheter og hjelpetiltak under skilsmisseprosesser, en representant fra voldsavsnittet ved Bergen Politikammer som fortalte om voldsalarmer og andre sikkerhetstiltak og tilslutt hadde vi en representant fra Barnevernsvakten som oppsummerte noen av sine erfaringer vedrørende barns opplevelse av voksnes voldsbruk, og hvilke hjelpetiltak barnevernet kunne gi vis a vis voldsutsatte familier.

Seks kvinner møtte første gangen, i alt deltok ti, noen kom hver gang andre kom noen ganger. Deltakerne var mellom 30 - 50 år, noen levde fremdeles sammen med sine voldelige ektefeller, andre hadde nylig flyttet eller blitt kastet ut hjemmefra, og atter andre hadde brutt ut av det voldelige forholdet for en tid tilbake. Forventningene til kurset var mange og forskjellige. Alle hadde et sterkt engasjement, bl.a. brukte flere mange timer hver gang til å reise til og fra møtestedet. 
Den siste samlingen ble primært brukt til å evaluere kurset. Kvinnene mente i hovedsak at dette kurset hadde vært meget nyttig. Ulike deltagere hadde ulikt utbytte og hadde også ulike endringsforslag til lignende kurs i fremtiden. Noen foreslo at kursene måtte bli enda mer metodiske og temaorienterte og at vi i fremtiden underviste i ulike temaer som for eksempel makt og kommunikasjonsstrategier. Andre ønsket imidlertid mye mer tid til å dele sine erfaringer med de andre gruppedeltakerne og var mindre opptatt av konkrete temaer eller undervisningsbolker. Alle syntes 90 minutter var for lite og at 8 ganger var en begynnelse. I forhold til egen endring mente flere at kurset hadde hatt en positiv innvirkning på selvbildet deres. Spesielt opplevde de en økt tro på egen mestring. Alle vektla betydningen av å møte andre kvinner i en livssituasjon som sin egen, og noen mente at kurset hadde gitt dem mot til å fortsette en krevende skilsmisseprosess. Andre opplyste at de nå var blitt mye mer bevisst på de mulighetene de hadde til å bryte ut av et forhold de tidligere hadde opplevd som håpløst og helt fastlåst. Flere ønsket å fortsette disse samlingene eventuelt melde seg på det neste kurset som skulle starte i januar 2002. 

På spørsmål om hvordan deltagerne opplevde den mannlige gruppelederen, som også i tillegg var fra politiet, sa de fleste at det hadde vært både provoserende, men også fint. Provoserende fordi det faktisk var en mann og fordi han til tider stilte spørsmål som vekket sinne, men også ettertanke. Fint fordi hans tilstedeværelse var en garanti for beskyttelse, hvis noen ønsket det. For noen var det videre svært viktig å få snakket med en lyttende og interessert representant fra politiet om egne erfaringer fra møtet med denne etaten der de ofte hadde følt at de ble krenket og ikke tatt på alvor når de ba om beskyttelse fra sine voldelige menn.

For oss gruppeledere var kurset et spennende prosjekt. Representanten fra politiet konkluderte med at han hadde lært mye om de psykologiske mekanismene som oppstår i destruktive relasjoner, og vi psykologer opplevde samarbeidet med politiet som svært nyttig og lærerikt. Spesielt var det betryggende å vite at akkurat disse kvinnene hadde et reelt tilbud om beskyttelse.

De viktigste bidragsyterne til læring og vekst ga imidlertid kvinnene selv. Gjennom sine historier om avmektighet, krenkelser og fortvilelse, men også om selvinnsikt, sinne, frodighet, styrke og ikke minst humor viste de et ufattelig mot og at ingen situasjon er så låst at den ikke kan endres.



Kari Lossius 
Klinikksjef ved Stiftelsen Bergensklinikkene, Hjellestadklinikken, Flyen 30, 5259 Hjellestad 

Nina Andresen
Fagansvarlig for kvinnebehandlingen ved Stiftelsen Bergensklinikkene, Hjellestadklinikken 

Harald Andersen
Lensmann Laksevåg bydel