| Splid blant
sjialedere
Italienske styrker drepte i går minst 15 sjiamuslimer i Nassiriyah under klappjakten på den radikale sjialederen Moqtada al-Sadr.  I går spredte de kraftige
sammenstøtene seg til den sørirakiske byen Nassariyah. Minst 15 sjiaer ble
drept og elleve italienske soldater ble såret i sammenstøtene da
okkupasjonsstyrkene forsøkte å spre demonstrantene som sperret av bruene
over Eufrat. Fire italienske militærkjøretøy ble satt i brann i den timelange bataljen over et område like ved det lokale hovedkvarteret til okkupasjonsmyndigheten, melder NTB. Den radikale sjialederen Moqtada al-Sadr skal ha forskanset seg i Kufah, en universitetsby utenfor Najaf, etter at det mandag ble utstedet arrestordre på ham. De sjiamuslimske opprørerne skal ha tatt over guvernørbygningen i Kut, en by ved Tigris sør for Bagdad. Hovedstaden som igjen ser ut som en tungt beleiret by. Fire amerikanske soldater ble i går drept i den sunnimuslimske Anbar-provinsen hvor amerikanske styrker har omringet og sperret av Fallujah og Ramadi. USAs øverstkommanderende general John Abizaid, vil ha forsterkninger til Irak. Wall Street Journal roper på lederplass nostalgisk etter general Douglas MacArthur og hans håndtering av Japan etter 2. verdenskrig. Under press Opprøret blant Sadrs tilhengere har lagt press på sjiamuslimenes storayatolla Ali al-Sistani (74) som har opparbeidet seg en politisk base på utsiden av det USA-innsatte styringsrådet. Han har samtidig balansert mellom kritikk av USAs okkupasjonsmakt og bedt FN underkjenne den midlertidige grunnloven, og kravene blant sjiaer om å slutte seg til motstandskampen. Mandag oppfordret Sistani til en fredelig overgang til et demokratisk, suverent Irak. Han ba Sadrs tilhengere om å disiplinere seg, men fordømte samtidig USAs provokasjoner, blant annet stengingen av ukeavisa al-Hawza, et talerør for Sadr, og arrestasjonen av sjeik Mustafa al-Yakubi. – Ayatolla Sistani støtter ikke blodsutgytende og opphetede ansamlinger i gatene, sa en av Sistanis rådgivere, Mohammad Haqqani, i følge Financial Times. Uttalelsen er en reaksjon på Sadrs og Yakubis appell fredag om å «terrorisere fienden» fordi fredelig demonstrasjoner likevel blir møtt med brutalitet fra okkupasjonsmakten. Sadr har i økende grad talt på vegne av de fattige i Badr-byen i Bagdad og andre sjiamuslimske områder, mens de fortsatt ser på Sistani som sin åndelige leder. Samtidig har de sjiamuslimske lederne i styringsrådet, inkludert Pentagons mann Ahmed Chalabi, omfavnet Sistani for legitimitet. Ideologier Sistani har havnet under dobbelt press, med fare for å bryte den relative enheten i og utenfor Styringsrådet, som til nå tilsynelatende har rådet mellom sjiaene. Det er også et spørsmål om hvordan Iran stiller seg til utviklingen. Teheran har føringer i og utenfor styringsrådet. – Konfrontasjon blir forkastet av de religiøse myndighetene, al-Hawza, og styringsrådet, uttalte Sadr al-Din al-Qabbanji. Han er representant i Najaf for Øversterådet for islamsk råd i Irak (Sciri) som er med i styringsrådet. Sciri hadde sitt eksilsete i Teheran under ayatolla Muhammed Bakr al-Hakim som døde i masseattenatetet i Kerbala i fjor. Sadr har dessuten sin Mahdi-milits til rådighet. Den har kontakter med Hizbollah i Libanon og skal ha opprettet forbindelser til den sekulære motstandskampen. – Islams kamp er større enn Sistani og større enn Sadr. Sistani har ikke noe annet valg enn å støtte Sadrs kamp, sier en Mahdi-milits til Financial Times. Sistani lever en tilbaketrukket tilværelse borte fra fattigstrøkene i Sadr-bydelen og fra gatene i de sjiamuslimske byene, hvor slaget står mellom to ideologier: Sadrs frigjøringsteologi al-Hawza al-Ilmiyah og Sistanis ikke-voldelige al-Hawza al-Samita («den stille Hawza»). Sadr drar tunge veksler på sin far, ayatolla Mohammed Sadeq al-Sadr, som ble henrettet av Saddam Hussein i 1999. Faren anklaget Sistani for ikke å velsigne sjiaopprøret og motstandskampen etter Golfkrigen i 1991. Sadr utfordret dessuten Sistanis og de irakiske sjiamuslimenes tradisjonelle teologi, Wali Juziya, som sier at presteskapet ikke skal søke politisk makt. Sadr har adoptert teologien til Irans ayatolla Ruhollah Khomenei, Wilyat al-Faqih, som har som mål å opprette teokrati. Sjialedere i Midtøsten fordømmer USAs framferd i Irak, men stiller seg ikke direkte bak Sadr. |
