Norsk sosiolog, fredsmekler og politiker, oppvokst i Bergen. Ledet Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon (FAFO), som han og var med og stiftet i 1981. FAFO var de første årene en avdeling i LO, men ble omorganisert til Forskningsstiftelsen FAFO i 1993. Ved siden av å drive forskning skulle organisasjonen være en møteplass for forskere, politikere, fagorganiserte og næringslivsfolk.
På slutten av 80-tallet vokste FAFOs internasjonale engasjement. Terje Rød-Larsen flyttet til Kairo i 1989 da hans kone, UD-diplomaten Mona Juul, ble stasjonert der. I Midtøsten gjennomførte han en omfattende levekårsundersøkelse blant palestinerne i Gaza, på Vest-bredden og i Øst-Jerusalem. Dette førte ham i kontakt med personer som hadde forbindelser både til makthaverne i Israel og PLO, og Rød-Larsen kom etterhvert til å spille en viktig rolle i de hemmelige forhandlingene som førte fram til en fredsavtale mellom partene, og undertegnelsen av denne på plenen foran Det Hvite Hus i september 1993.
Samme år ble Terje Rød-Larsen ansatt i UD som spesialrådgiver i Midtøsten-spørsmål, med ambassadørs rang. Året etter ble han utnevnt til visegeneralsekretær i FN og spesiell koordinator for de palestinske områdene, og satt i denne stillingen fra juni 1994 til han i oktober 1996 ble hentet hjem til Norge for å lede et nytt planleggingsdepartement.
Ved siden av Anne Holt som justisminister var dette den største overraskelsen i Torbjørn Jaglands nye regjering. Det ble stilt store forventninger til Rød-Larsen som en sentral aktør i byggingen av "Det norske hus", og han ble omtalt som "superministeren".
Den 1. november brakte så avisa Fiskaren en artikkel under tittelen: Planla fiasko i Finnmark, der avisa tok for seg Fideco-prosjektet som FAFO ved Gudmund Hernes og Terje Rød-Larsen hadde vært sterkt engasjert i på slutten av 80-tallet. Artikkelen var basert på to bøker av frilansjournalist Arne Eriksen: Rosa japper i fiskefarse (1992) og Kan vi stole på forskerne? (1994):
FAFO hadde utredet et fiskeriprosjekt i Finnmark som skulle resultere i 500-1000 arbeidsplasser basert på en teknologi (Swanson-metoden) som laget crabsticks, krepsehaler og kjøttliknende produkter basert på lodde og avskjær fra fiskeindustrien. Etableringen skulle i det vesentligste betales av Norske Shell og være kostnadsfri for Finnmark.
I Finnmark var det stor skepsis til prosjektet, men i følge Eriksen var FAFO lite villig til å høre på fiskerikompetansen i Finnmark. Det viste seg imidlertid at Swanson-metoden ikke holdt mål, og Fideco-eventyret ble en fiasko til 80 millioner, for det meste offentlige kroner. Finnmarks andel av tapet kom på 20 millioner, uten at en eneste arbeidsplass ble skapt.
Dagbladet omtalte samme dag artikkelen i Fiskaren, og dette ble starten på en serie reportasjer om Terje Rød-Larsens fortid. Det kom snart fram at mens alle andre hadde tapt penger på Fideco, hadde Rød-Larsen tjent 600.000 kroner på å selge sine aksjer i Fideco tilbake til selskapet Bird Technology AS, som han hadde kjøpt dem fra. Det ble etterhvert reist tvil om når det opprinnelige aksjekjøpet faktisk hadde funnet sted, og om fortjenesten skyldtes at aksjene hadde steget i verdi eller at Rød-Larsen hadde fått kjøpe dem til langt under markedsverdi. I så fall skulle de 600.000 vært oppført i selvangivelsen og beskattet som lønnsinntekt.
Terje Rød-Larsen var toppopslag i aviser, radio og fjernsyn gjennom hele november og første del av desember måned. Til slutt valgte han å kunngjøre sin avgang på en pressekonferanse: "...Av hensyn til regjeringens videre arbeid og min egen situasjon, har jeg på denne bakgrunn innlevert søknad om å gå av som statsråd..." - Terje Rød-Larsen var statsråd i 35 dager, fra 25. oktober til 29. november 1996.
I januar 1997 kom Oslo ligningsnemnd til at Rød-Larsen hadde fått en skattepliktig fordel på 600.000 kroner som skulle vært oppgitt i selvangivelsen. Fordi det hadde gått så lang tid, og fordi Skattedirektoratet hadde kjent til forholdet uten å foreta seg noe, besluttet likevel flertallet i ligningsnemnda å henlegge skattesaken. Hadde den blitt tatt opp til realitetsbehandling, ville imidlertid alle medlemmene i ligningsnemnda stemt for full etterligning med 60% tilleggsskatt.
Uavhengig av den skattemessige behandling ble saken også gjenstand for politimessig etterforskning. 4. mars 1997, dagen før foreldelsesfristen, besluttet Økokrim å ilegge Rød-Larsen en bot på kr. 50.000,- for uriktige eller ufullstendige opplysninger i selvangivelsen for 1986. På grunn av dette hadde han fått kr. 386.000,- for lite i skatt.
I følge Økokrim kjøpte Rød-Larsen aksjene i desember 1986 til langt under markedsverdi. Selv hevdet han at opsjonsavtalen om aksjekjøp i realiteten ble inngått i mars 1986, da aksjekursen var betydelig lavere, og han hadde derfor tilbakedatert sitt eksemplar av avtalen fra desember til mars 1986.
Etter seks ukers betenkningstid meddelte Rød-Larsen den 14. april at han godtok boten på 50.000 kroner "for å spare familien og seg selv for ytterligere personlige og økonomiske belastninger". Han understreket imidlertid at han ikke erkjente skyld, og var uenig i Økokrims vurdering av skattesaken. I følge straffeprosessloven har imidlertid et vedtatt forelegg virkning som en dom, og slutten på denne saken ble derfor i realiteten at Rød-Larsen er dømt for skatteunndragelse på 386.000 kroner.
I januar 1998 utnevnte Bondevik-regjeringa Terje Rød-Larsen til ambassadør med ansvar for fredsforhandlingene i Midt-Østen. Høsten 1999 ble han utnevnt til visegeneralsekretær i FN med ansvar for Midtøsten.
Kilder:
Corbin, Jane: Den norske kanalen : de hemmelige Midtøsten-forhandlingene. -
Oslo : Tiden , 1994. - Originaltittel: Gaza first - the secret Norway channel to
peace between Israel and the PLO.
Planla fiasko i Finnmark. - Fiskaren 01.11.1996, s. 1, 6-7.
Dagbladet. - Nesten daglige artikler om Rød-Larsen gjennom hele november og første
del av desember 1996.
Gustavsen, Terje: Fra bindestrek til parentes. - Aftenposten (morgen) 28.11.1996
s. 2.
Rød-Larsen går fri fra skattesmellen. - Dagbladet 01.02.1997 s. 19.
Flere artikler i Dagbladet og Aftenposten 05.03.1997.
"Uskyldig" Rød-Larsen betaler boten. - Dagbladet 15.04.1997, s. 13.
Rød-Larsen tar fatt igjen. - Nordlands Framtid 07.01.1998, s. 29.
Avmakt i FN. - Aftenposten (morgen) 24.09.1999, s. 13
Terje Rød-Larsen har selv offentlig erklært at navnet hans skal skrives med
bindestrek. I de publikasjoner jeg har kommet over der han har medvirket, bruker
han imidlertid navneformen Terje Rød Larsen, senest i forordet til Jane Corbins
bok, datert desember 1993. Eneste unntak er en artikkel i Plan og arbeid, nr 6,
1978, der han rett og slett framstår som Terje Larsen.
[1947-ere i Storting og regjering] [Skrivende norske 1947-ere]